Familie og forhold

Et levende mareritt

Skrevet av Merethe Susanne Nydal

Natt til 03.06.2011 brant barndomshjemmet mitt ned til grunnen. Jeg er født 03.06.91, regnestykket er enkelt, barndomshjemmet mitt brant ned natt til min 20års dag. En dag jeg hadde gledet meg masse til!

Dette bildet møtte meg da jeg klikket meg inn på den lokale nettavisen for å sjekke om jeg hadde fått noen bursdagshilsner på den store dagen min. Jeg ble helt satt ut, lamslått! Da det virkelig gikk opp for meg at det var barndomshjemmet mitt som sto i fyr og flammer, fikk jeg panikk. Jeg hadde ikke hørt ifra noen av søsknene mine om dette, og da regnet jeg med at jeg var den første som hadde funnet ut av dette. Var foreldrene mine i livet??! Var de hardt skadet? Lå de og sov da dette hendte? Så mange skremmende spørsmål som dukket opp i hodet mitt! Jeg var livredd.

etlevendemareritt2For å finne ut hva som faktisk hadde skjedd, så ringte jeg til politiet. Der fikk jeg litt informasjon, men jeg fikk beskjed om å ringe til sykehuset for å finne ut mer om mine foreldre. Så jeg ringt videre til sykehuset, for å finne ut om foreldrene mine var der. Jeg fikk heldigvis tak i dem, og det hadde gått ganske bra med dem. Pappaen min hadde fått en del brannskader, da han fikk en del flammer slått imot seg da han åpnet kjellerdøren for å se hva som var på ferde. Jeg var nå klar over at det var ingen av de andre i familien som viste om hva som hadde skjedd, så jeg måtte ringe rundt til søsknene mine å fortelle hva som hadde skjedd. Dette er noe av det verste jeg har opplevd. Og det er den verste bursdagen jeg noen gang har hatt.

Jeg får fremdeles veldig vondt i magen av å se på disse bildene, og minnes de følelsene som veltet inn over meg da jeg så disse bildene på pcskjermen, tidlig den morgenen. Tanken på alt jeg mistet, bilder, bunaden min som jeg fikk av bestemor til konfirmasjonen min, gamle leker fra barndommen, klær, osv. gjør meg trist. De tingene og minnene jeg mistet i det huset kan jeg aldri få tilbake og det er veldig trist. Men heldigvis gikk det mye bedre enn det hadde trengt å gjort, så alt i alt er jeg veldig takknemlig for det.

Les mer på Merethe Susanne Nydal sin personlige blogg:

0 comments on “Et levende mareritt

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: