Familie og forhold

Stillheten er min musikk

Skulle bare ønske du kunne våkne. Se på meg med de mørkeste blå øynene i verden og si at du elsker meg.
Jeg vil ikke være her lenger. Hater lydene. Skrikene gjennom korridorene. Fluene som stadig bommer på friheten og banker kroppen mot glasset isteden. Alarmer, radioer som surrer og fotspor frem og tilbake og frem igjen.

Du setter deg opp. Tar en brødbit og tygger litt. Så ser du på meg. Jeg venter på ord. 3 ord. De jeg har ventet på så lenge. Men hodet ditt snur seg bort igjen. Ryggen også. Og du legger deg igjen ned for å studere innsiden av øyelokkene dine. Jeg sitter igjen og undres på om man noen gang får studert de nok.

Ute begynner solen sin nedstigning mot mørkere grunner. Andre siden av jorden trenger jo også lys. Så nå får vi snart månen. Selv liker jeg månen mer enn alt. Men ikke mer enn deg. Jeg ville gitt månen trillioner ganger hvis jeg slapp å miste deg.
Du vet du har lovt å aldri gå fra meg, ikke sant?
Lurer på om evigheten har valgt nettopp oss til å ha kjærlighet hele livet?
For alltid vil jeg stå ved din side. Uansett hva evigheten har bestemt.

address-book-2246432_1920Du snur deg mot meg igjen. Spør hva jeg gjør. “Jeg hører på musikk”, svarer jeg. Det er ikke hele sannheten. Men hvorfor skulle du tro jeg skrev? Jeg har ikke skrevet på flere måneder. Jeg vet du tror det er på grunn av deg, selv om jeg har sagt det til deg så uendelig mange ganger at det ikke er det. Jeg vet faktisk ikke selv engang. Jeg har vel bare svelget alt i meg uten å sløse ark. Kanskje jeg har brukt opp alle ord? Drept de ved en eneste tekst?

Jeg kysser leppene dine. De rykker til, men jeg tror ikke du registrerer det.
Gud så mange kyss du ikke har enset. Mens du sov. Men innerst inne håper jeg hjertet ditt vet. For selv om mørket er fremme, er min kjærlighet til deg like strålende.
Selv om du ikke vet. Ikke tror. Så skjelver jeg så uendelig mye hver gang mine lepper engang enser dine. Lukten av deg får hvert eneste hår på kroppen min til å reise seg, og jeg vil for alltid bare holde deg, passe på deg og ha deg som min. Bare min.
Kanskje det er derfor jeg er så ufattelig redd. For evighetens sluttresultater. Jeg vil ikke miste deg.

Døren åpner seg. Den grønne døren jeg har stirret på en evighet. Jeg skvetter litt. Inn kommer en hvitkledd kvinne. Hun skal ordne noe på deg. Sikkert flere medisiner eller flere prøver. Ganske vant til det nå. Selv om jeg hater at de stikker i deg.
Du åpner øynene igjen. Ser på kvinnen og spør hva hun gjør. Du får svar, men ser ikke ut til å bry deg. Ikke en mine. Ikke et utrykk. Ikke et ord. Ikke et kyss.

Alt er så stille

Fingrene mine danser over kroppen din
Prøver å finne en grunn
En eneste grunn til å stikke
de gjennom huden og lete frem hjertet ditt
Bare for at jeg skal kunne holde deg i hånden hele tiden

0 comments on “Stillheten er min musikk

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: