Samfunn

“Jeg hater alle homofile!”

Skrevet av Lykke Hauk

For en stund siden satt jeg på en lokal kafe, foran meg på bordet lå en avis. Te koppen som jeg holdt mellom fingrene var halvfull. Satt i min egen verden og svarte på mail som hadde hopet seg opp i innboksen min, når en gruppe ungdommer kom inn. 1 jente og 4 gutter, høylytt og med store bevegelser bestilte de det de skulle ha og setter seg på nabobordet.

Jenta og en av guttene er mest opptatt av å bytte kjødelige vesker der de sitter med tunga langt ned i halsen på hverandre og gnir seg opp etter hverandre. Den ene av guttene ser avisen som ligger på bordet foran meg og spør om han kan låne den. Nikker bekreftende mens jeg fortsetter å svare på mail. Han blar litt i avisen og blir interessert i en av overskriftene som omhandlet homofiles rettigheter. Kompisen ser dette og bryter utav seg «Øøøøh dude er du rompis? Balleklask står vel på hobbylista di da eller homsejævel? Jeg hater alle homofile! Seriøst ass! Sånne avvikere vil jeg ikke ha no’ med å gjøre. Er du homse mann? Da kan ikke vi være venner mer assa dude, jeg skal ikke ha rykte på meg for å henge med en skeiving» Tror aldri jeg har åpnet notatblokka på mobilen fortere enn akkurat den dagen.

Det omfavnende paret stopper den offentlige tørrhumpinga mens de ser på han som er beskylt for å være homofil med store øyne. «Seriøst ass’, er ikke det, kjenner noen som er det så ville bare lese hva det sto» svarer gutten som er beskylt for å være homse. Vennene ser på han med mistro i øynene og begynner å snakke over hode på han om hvorfor han definitivt er homofil. De holder lenge samtalen gående uten å inkludere han som er beskylt for å være homofil. De snakker over hodet på han og om han som om han ikke er tilstede. Ord som «misfoster», «homsefaen», «rævpuler», «regnbuefreak» og «skeive faen» ble hyppig brukt. Vennegjengen har spist opp maten og reiser seg fra bordet. «Vi stikker før vi blir smitta av den syke livsstilen din, din jævla homse». Trodde virkelig ikke mine egne ører og hadde absolutt ingen skarp replikk å komme med akkurat da. Vi er i 2017, den type trangsynthet trodde jeg virkelig vi var kommet forbi.

Der sitter han enda, han som er beskyldt for å være homse, helt alene igjen ved bordet. Han ser både forvirra og trist ut. Hva skjedde? Han ser seg rundt, som om han søker støtte eller forståelse. Blikkene våre møtes. Jeg sier forsiktig; «Om du er homofil eller ikke angår faktisk ingen andre enn deg. Om han er redd for å bli smitta lurer jeg på hvor han har lært det lille han kan om emnet. Det er ingenting galt i å være homofil». Han ser på meg litt trist i blikket også ser han ned i bordet. Langt om lenge kommer svaret. Han nesten hvisker; «Jeg er ikke homse, men mammaen min kom ut av skapet forrige uke. Hun har visst fått seg dame. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det…». Ler litt før jeg svarer; «Vel, min mor kom ut av skapet for snart 15 år siden, så jeg har hatt litt lengre tid til å tenke over ting enn det du har hatt. Tenk på det slik. Hva angår det meg eller deg hvem din mor elsker? Om det er en dame eller en mann, eller en transperson for den saks skyld. Har det noe å si hvilket kjønn personen har? Det viktige er at hun ER elsket og at hun ELSKER en annen person. Det viktige er at HUN er et godt menneske, uansett legning, trosretning eller andre ting. Bare fordi hun nå er kommet ut av skapet og er lesbisk betyr ikke det at hun er en dårlig person. Hun er akkurat den samme dama hun var før hun kom ut av skapet».

rainbow-828920_1920Han virker nesten overrasket over at jeg ikke hater homser. Jeg fortsetter «Vi må bare lære oss at hvem de vi elsker velger å elske ikke er noe vi har noe med. Når min mor fortalte at hun elsket en annen kvinne og at de skulle flytte sammen ble jeg glad på hennes vegne. Glad fordi hun var elsket. Glad fordi noen elsket henne. Glad for at hun ikke var alene mer. Bare glad på hennes vegne.» Jeg hiver i meg siste del av tekoppen. Gir han mobilnummeret mitt og sier «Om du har spørsmål eller trenger noen å snakke med om dette kan du bare ringe». Han takker pent. Jeg forlater kafeen. Jeg drar hjem. Jeg ringer mamma bare for å si jeg er glad i henne, bare for å være sikker på at hun vet det.

Vi er kommet til et punkt hvor de aller fleste i verden klarer å oppføre seg når det kommer til homofili. Heldigvis. I 2017 burde det absolutt være en selvfølge at man får elske akkurat den man selv vil. Det er ikke alt man skal forstå her i verden, men en ting vet jeg; Kjærlighet er kjærlighet uansett kjønn og legning.

 

0 comments on ““Jeg hater alle homofile!”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: