Samfunn

Tabu: Barnevernet og omsorgsovertagelse

Skrevet av Lykke Hauk

 

I dagens samfunn er det mange emner som er havnet i kategorien tabu. Emner som havner i denne kategorien er det ofte flaut å snakke om eller er emner som er så alvorlige og vanskelige at de skaper splid blant folk. En av disse tabu emnene er det norske barnevernet og omsorgsovertagelse.

Vi kan alle være enig i at det er et nødvendig gode å ha en offentlig etat som har til formål å ta vare på og beskytte barn som trenger det, å ha et barnevern er nødvendig. Hvor vidt dagens barnevern klarer å ivareta denne oppgaven er det derimot stor uenighet om.

Barnevernet er et utrolig sensitivt tema for mange her i Norge. En mor, far eller familie som har mistet foreldreomsorgen til sitt barn, får uten tvil revet opp hele sin eksistens, det er noe av det vanskeligste et menneske kan gå igjennom. Uansett hvor riktig eller galt det er å fjerne barnet fra situasjonen er det et sårt emne og vil forbli det. Å være mamma eller pappa uten å ha barnet hjemme med seg selv er som å hoppe utfor et stup uten å vite hvor man kommer til å havne. Hva skjer med barnet mitt? Hvor er barnet mitt? Er barnet mitt trygt? Hvem er barnet mitt hos? Savner h*n meg? Hvorfor er ikke barnet mitt her?

Ofte blir også hele situasjonen rundt en barnevernssak enda mer sår da familien blir utsatt for rykteflommen som kan komme i etterkant av en omsorgsovertagelse, spesielt på små steder. Fåtallet tørr være så frempå at man spør noen som har mistet foreldreomsorgen direkte om hvorfor de mistet omsorgsretten. Det er et spørsmål som ofte kommer vagt og skingrende eller i en het krangel som et slag fra intet. «Bygdedyret» har ofte en tendens til å ha sin egen teori på hva som er årsaken til at barnet blir satt i fosterhjem. Dette bedrer på ingen måte den generelle situasjonen.

Ifølge loven er det første barnevernet skal gjøre ved en bekymringsmelding å kartlegge situasjonen, støtte opp og finne løsninger innen hjemmet. Den absolutt siste utvei skal være å fjerne barnet fra biologisk familie. Vi hører ikke så ofte om de mange tusen sakene hvor barnevernet trår inn på riktig tidspunkt og gir riktig hjelp til riktig tid for å unngå omsorgsovertagelse. De sakene vi hører om og som når ut i media er de sakene hvor biologiske foreldre kan bevise eller mener de kan bevise at barnevernet har gjort overtramp og brutt loven ved å ta barnet ut av hjemmet. Det er veldig lett å si at om de gjorde feil i denne ene saken så må de ha gjort det i alle andre barnevernssaker også. I media fra foreldre som har en barnevernssak gående beskrives gjerne barnevernsansatte som monstre som kommer og henter barnet uten grunnlag for det. Sakene som kommer ut i media får vi også bare høre den ene siden av, barnevernet har taushetsplikt for å beskytte barnet. At alle de flere tusen barnevernssakene som behandles hvert år er feilbehandlet er en statistisk umulighet.

Konklusjonen min er og blir at å ha et barnevern er absolutt nødvendig. De har ikke utelukkende rett eller feil i alle saker med omsorgsovertagelse, feilbehandling av saker kan skje, men i det store bildet er det bedre å ha et barnevern en å fjerne instansen.

Husk også at det er mange barn som burde fått hjelp av barnevernet men som aldri fikk det.

 

0 comments on “Tabu: Barnevernet og omsorgsovertagelse

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: