Sex og singelliv

Mot i brøstet og tårer i blikket

​Så var det jammen meg helg igjen. Dagene går så fort nå, at det er såvidt jeg klarer å henge med i svingene, og vipps så er det ferie. Og DET trenger jeg. 

Mr. Big har fått vite hvordan det står til med frøkenas følelser og i skrivende stund aaaaner jeg virkeig ikke hvordan han tok det. Jeg fikk et “illebefinnende” på lørdag og var litt kort og teit, og han avsluttet samtalen og ønsket fin kveld. Søndag var det ingen kontakt mellom oss, og mandag drog jeg inn pusten og satte meg ned og skrev på melding (kjempelurt – men det var det motet tillot). Jeg takket for fire fine måneder og forklarte at jeg hadde hjertet fullt av han.

Han har tidligere sagt at han ikke er helt klar, at det er problematisk å bare være venner – og jeg vet ikke hva han legger i det han sier. ​Han vil ikke ditt og han vill ikke datt, men han vil ha kontakt. Vel. Han har hatt og har kanskje mye å rydde opp i – men siden det ikke er kommunikasjon om det, og siden jeg kjenner at jeg baller meg dypere og dypere inn i en forelskelse jeg ikke klarer med, når han er så lukket som han er, så må jeg forlate skuta. Ellers synker den med meg ombord. Og er det noe jeg ikke er i stand til akkurat nå, så er det en ny runde med kjærlighetssorg og hjertesmerte. Det eneste svaret jeg fikk av han var: “hmmmm, det har jo vært  positivt for meg og….” – og deretter dager med stillhet. Så da. Tørk tårene, aksepter og move on! Ballen ligger hos han nå, jeg kan ikke gå tilbake og hente den. Da vil jeg tape, ikke bare meg selv – men selvrespekten også.

Alltid i sånne situasjoner har jeg en tendens til å analysere meg selv – ta alt på meg. Jeg har jo ikke noen andre å forklare det i, så da blir det sånn. Jeg vet at dette er en typisk kvinne-ting. Noe vi bare gjør og det er så slitsomt. Også ender jeg med å rakke ned på meg selv fordi en mann ikke vil ha meg… Det er en elendig taktikk – og jeg har en jobb å gjøre for å slutte med dette.

18836477_10154423418277657_1058311619_oTa Bodyshaming som et eksempel. Puppa henger etter å ha ammet tre unger, og strekkmerker og muffinsmage er et faktum av samme årsak (Og jeg trener flere ganger i uka…) Lårene er sånn… omvendte ridebukselår, og thigh-gap er laaangt utenfor rekkevidde. Tror det til og med vil regnes som naturstridig å noengang skulle kunne tenke tanken. Men jeg har en flott bakdel, med vipp på. Bare så synd at jeg ikke kan montere den foran!

Jeg har også et varmt hjerte, og er snill. Det må da telle for noe? Når jeg elsker, er jeg ei sånn som gjør hva det skal være for at de jeg er glad i skal ha det bra. Noen ganger blir jeg altfor snill, og eksen for eksempel, taklet det ikke. Han utnyttet dette og lente seg helt tilbake og bare tok. Og jeg ga og ga og ga… Rart det der. I retrospektiv ser jeg jo at mannen var en sutrete, lat egoist – men jeg kjempet med nebb og klør for å beholde han. DIT skal jeg ikke igjen.

Ny helg – nye muligheter. Haka opp, smilet på!

Ta-taaaa 

Klem fra Stine S  

0 comments on “Mot i brøstet og tårer i blikket

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: