Samfunn

28.05.2004

Det har passert et tiår, men jeg husker datoen. I dag, for veldig mange år siden. Været var omtrent det samme som nå. Mamma og pappa hadde reist på ferie, så jeg spurte kjæresten om vi skulle ta noen kalde på verandaen. Jeg hadde nettopp blitt kjent med noen av hennes venner, som vi ble enige om å invitere. Det ble noen kalde, og det ble noen til, og for disse vennene ble det veldig mange. Og som for mange 18 åringer, ble det drama på denne festen også. Plutselig var det veldig mange der, som jeg ikke visste hvem var. Noen fløy i trappeoppgangen, noen fløy rundt i leiligheten, og følte seg som hjemme. Jeg satt fremdeles på verandaen, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre, for det var ingen fest jeg ønsket.

Jeg bestemte meg for å først gå ut å prate med de som fløy i trappa, i det minste få de inn sånn at jeg ikke fikk noen klager av naboene. Det oppsto krangel, og jeg endte opp med å løpe fra krangel til krangel for å løse det opp. Jeg prøvde å få de alle ut, men det var nytteløst. Da var jeg nødt til å få kranglefantene i bedre humør, så forsøke å roe de ned. Han som hadde fått i seg flest kalde, var også han som var mest sint. Han slang jeg inn på et rom, og prøvde å få han til å sove på sofaen der, mens jeg løp noen runder til. Men han var så sint! Han begynte å skremme meg, da han snakket om at han likte følelsen av å forestille seg å drepe noen.

Kjæresten min gikk og la seg, i senga som var en meter unna sofaen han lå i. Jeg var redd, veldig redd. For tenk hvis jeg la meg, og han faktisk ville prøve å drepe meg eller kjæresten min mens vi sov? Jeg satt meg på skrivebordet, og begynte å jatte med på alt tullet, og ville vente til han sovnet. Hormonene hans begynte tydeligvis å blomstre, for han begynte å spørre om vi skulle ha sex. Jeg så rart på han, og sa at jeg for det første var lesbisk, og for det andre hadde jeg en kjæreste, som lå i senga ved siden av og sov. Han fortsatte å mase, i god tro om at han kunne gjøre meg hetero, og ønske å ha sex med han. Jeg sa nei. Mange ganger. Klart og tydelig.

18788551_1530117180346051_1467679045_n
Illustrasjon er laget av skribenten.

Øynene hans ble svarte, og jeg kjente en hard klump i magen. Dette likte jeg ikke. Jeg husker at jeg prøvde å si noe morsomt, og at jeg var veldig nervøs i stemmen. Jeg kneip igjen øynene, og husker ikke mer enn det. Politiet spurte, men jeg husker ikke hvor lenge han hadde tissen sin i munnen min, eller hvor hardt han holdt hodet mitt, jeg husker ikke, om jeg hadde sæd i munnen, jeg husker ikke om han tok på meg, jeg husker ikke, om tissen hans berørte tissen min. Jeg husker – at kjæresten min endelig våknet, og at det endelig var over. Forståelig nok, så hun ikke det som hadde skjedd mens hun sov, og forståelig nok, så hun ikke at det var tvang. Hun løp ut av rommet. Han løp ut av rommet. Og jeg ble sittende – uten å tenke, uten å føle.

Jeg gikk ut av rommet, inn på kjøkkenet, og åpnet en skuff. Der lå det en kniv. Jeg vet at den var skarp, for det var kjøttkniven til mamma. Jeg tok den ut og med meg. Jeg kom ikke langt før jeg ble stoppet. Det var den samme gutten, med det svarte blikket, som rev den ut av hånda mi. Han rettet den mot meg, og jeg ba han gjøre hva han ville. Han snudde, og rettet den mot flere andre. Jeg ble dratt med, av en av jentene jeg ikke visste hvem var. Vi løp inn på det samme soverommet der hendelsen hadde skjedd. Jeg husker vi låste, og skjøv sofaen foran. Jeg husker at døra ble slått og sparket på. Det eneste jeg klarte å tenke på var alle klagene vi ville få av naboene, så jeg ringte politiet.

18763289_1530117183679384_1783679485_n
Illustrasjon er laget av skribenten.

Så satt vi der. Etter tre timer ringte jeg politiet opp igjen, og de sa igjen at de var på vei. Jeg satt meg i sofaen, med en bøtte mellom beina. Jeg aner ikke hvordan den bøtta havnet der, men det passet veldig fint. Jeg kastet opp, og tømte meg tydeligvis helt. For jeg følte meg tom. Jeg begynte å hikste, jeg begynte å hyperventilere og skjelve, og jeg gråt, som om kroppen min skulle tømme seg for all væske den inneholdt. Jeg merket ikke engang at politiet kom, selv om alle sto i vinduet og så etter politibilen på parkeringen. Jeg vet ikke hva klokka ble, for jeg visste hvor kort nettene i mai pleier å være.

Jeg husker lukten av pepperspray, og synet at mange ukjente mennesker, med all slags utstyr jeg ikke kjente til, som trampet gjennom leiligheten. Det var så voldsomt, og jeg følte meg plutselig så alene. De ba meg om å sette meg i en stol, og satt opp kamera og et kraftig lys som skinte rett i ansiktet mitt. Jeg kunne ikke engang se om kjæresten min i det hele tatt var der. Jeg ville bare få alle ut, så jeg kunne legge meg og sove, og våkne til en ny og annen dag. De stilte spørsmål, og jeg svarte på det jeg husket. Det tok evigheter, og jeg følte meg mer og mer tom. De begynte å gå rundt i leiligheten igjen. Jeg visste ikke hva de drev med, men så at de tok prøver av en smørkniv som lå ved siden av kjøttkniven som denne gutten hadde veivet rundt med. Jeg orket ikke. Jeg ville ha dem ut.

Etter en stund satt jeg i en sivil politibil. Jeg hadde fått bøtta mellom beina igjen. Jeg tror jeg måtte holde den for politiet, fordi de måtte ta prøver av oppkastet. Jeg begynte å føle skam, både for alt som hadde skjedd, men også fordi jeg ikke følte meg verdt det. Jeg følte meg ikke verdt at politiet skulle grave oppi spyet mitt. Jeg visste ikke hvor vi skulle, men resten av turen tittet jeg ut av det mørke vinduet, og lurte på hva klokka var.

Jeg endte opp på legevakta. Jeg husker ikke hvor mange timer jeg satt der, men da jeg endelig fikk snakke med noen, stakk de meg 19 ganger i armen. 19 ganger. De skulle også ta gynekologisk undersøkelse, men jeg orket ikke mer. Jeg klarte ikke mer. Jeg ville bare hjem, og jeg ville bare sove. På legevakta spurte de hvordan jeg hadde det. Jeg svarte at jeg ville sove. De spurte kjæresten min hvordan hun hadde det. Hun svarte at hun hadde bestemt seg for å tilgi meg. Disse ordene traff meg som en kniv igjennom hjertet, men det sa jeg aldri høyt. Uansett hvilken skam jeg følte, sa jeg likevel nei. Klart og tydelig.

Da jeg våknet neste dag, hadde jeg en haug av meldinger på telefonen. Hatmeldinger og bekymringsmeldinger. Det sto visst i avisen. Dette fortsatte en stund fremover. Jeg møtte folk på gata som jeg aldri hadde møtt før, som kalte meg stygge ting. Jeg møtte folk i byen som skulle banke meg opp. Jeg møtte familien til kjæresten min, som påsto at jeg løy. Jeg møtte opp i avhør, der jeg satt i 9 timer for å fortelle i detalj hva som hadde skjedd. Politikvinnen stilte mange vanskelige spørsmål. Noen hadde jeg ikke svar på, noen husker jeg ikke svarene på, men jeg fortalte hva som skjedde. Jeg husker følelsen av å ikke bli trodd, av å være til bry, og følelsen av å være så ubetydelig i papirmølla. Jeg kan til og med huske at politikvinnen himlet med øynene.

18742075_1530109170346852_126113131_n
illustrasjon er laget av skribenten.

Et år senere, på vei hjem fra jobb, fikk jeg en telefon fra politiet om at saken dessverre var henlagt. De hadde visst ikke nok bevis. Men jeg kunne visst bare komme innom å hente skjørtet og spybøtta når det passet meg, men det var veldig viktig at jeg hentet det, for de hadde ikke mulighet til å kaste det. Jeg tror jeg dro samme dagen og hentet det, la meg ned i parken foran politihuset med bøtta på den ene siden, og skjørtet på den andre siden. Sola skinte da også, og jeg tenkte at uansett hvor sterkt jeg mislikte politiet, kunne jeg for en gangs skyld være trygg i denne parken.

Jeg husker 28. Mai. Det var den dagen jeg ble tilgitt, fordi jeg hadde gjort noe galt. Det var den dagen jeg forstod hvor liten og verdiløs jeg er. Det var den dagen jeg ble kalt en løgner, og en hore. Det var den dagen jeg ikke lenger kunne føle meg trygg fordi truslene kom. Det var den dagen en del av meg døde, og resten ble krumbøyd.

0 comments on “28.05.2004

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: